Fremtidens mediearbeidere vil måtte forholde seg til mye ny teknologi i et fremtidig yrkesliv. Det å eksponere studenter til ny teknologi og muligheter på en god måte er en pedaogogisk kunst. Spesielt gjelder dette nye medieformer eller fremvoksende teknologier som ikke har et etablert bruksområde eller formål. I samarbeid med Teklab har MMP gjort denne teknologieksponeringen til et læringsmål i seg selv gjennom emnet Web Documentary.
TekLab, som er opptatt av forskning, utdanning og innovasjon, har nå spurt nåværende og tidligere studenter ved Høgskulen i Volda om erfaringene sine med bruk av nye medier og teknologier i mastergraden i mediepraksis (MMP).
Masterstudiet gir studentene mulighet til å velge mellom et utvalg valgemner, avhengig av hva de ønsker å spesialisere seg på. Noen kurs er mindre fokusert på nye medier enn andre slik at eksponering med ny teknologi varierer fra kurs til kurs.
En av dem som har tatt et kurs med ny medieteknologi som hovedfokus er masterstudenten Eirik Fausko. Han er generelt veldig glad i tankene som står bak mastergraden og tror at det å tenke fremoverlent ved å implementere ny teknologi som er på vei opp, er veldig bra. Likevel ser han utfordringen en sånn tilnærming i akademisk-pedagogisk kontekst innebærer:
«Mye av teknologien vi ble vist i web documentary (vr-briller, ar-apper etc) er fortsatt for utilgjengelige eller klumsete å bruke. Men, det er ingen tvil om at interaktiv media er fremtiden».
Videre trekker Fausko frem samarbeidet med ekte bransjepartnere som det mest positive. På denne måten lærer studentene å jobbe sammen på tvers av spesialisering med ekte arbeidsoppgaver og kan bruke nye medier.
«Jeg føler at lærerne, når de ikke hadde konkret spesialisering eller ekspertise, brukte tredjeparter på en god måte. På den måten lærte vi fra folk som jobber med teknologien hele tiden istedenfor», sier Eirik Fausko som startet mastergraden i 2021.
En annen student, Franziska Schminke, som startet MMP i 2019 forteller for eksempel at hun ikke kom i kontakt med nye medier under hele studietiden sin. Det fordi hun ikke valgte kurs som var relatert til produksjon av nye medieformer. Samtidig savnet hun ikke å bli introdusert for nye teknologier fordi hun ikke følte at hun trengte dem for karrieren og utdannelsen.
«Det som jeg heller savnet var å gå litt inni dybde av filmproduksjonen. Det var grunnen for at jeg gikk mastergraden», sier hun.
Generelt sett skårer tverrfaglighet og samarbeid med bransjer og studenter fra andre fagområder spesielt godt hos de som er spurt av Teklab. Studentene liker ideen om å samle alle mediespesialister i en klasse for å jobbe sammen på felles prosjekter. Det har virket tiltrekkende helt siden starten av mastergraden i 2017.
Ifølge dekan ved Avdeling for mediefag, Kate Kartveit, er hovedformålet med mastergraden å utdanne reflekterte praktikere til et fremtidig jobbmarked. Hun setter derfor pris på Teklab sin tilnærming om å eksponere studentene for nye medier, fremvoksende teknologier og utrykksformer som muligens vil bli en fremtidig praksiskunnskap.
– Vi vurderer kontinuerlig hvordan vi best kan utdanne for fremtiden og hvorvidt tilnærmingen med innovasjonspedagogikk kan inngå også i andre emner enn Web Documentary, sier hun.
Ifølge lederen av Teklab-nettverket Lars Nyre, professor i mediedesign, journalistikk og teknologi ved Universitetet i Bergen, bygger «Innovasjonspedagogikk» på at studentene selv skal utforske/utvikle løsninger, både teknologiske og på andre områder, i samarbeid med for eksempel konkrete eksterne partnere. Det betyr at det ikke nødvendigvis er direkte undervisning i bruk av ulike teknologier – det er faktisk et poeng at studentene selv skal utforske/utvikle, ifølge ham.
– Innovasjonspedagogikk skal kaste elevene ut i noe nytt. Det utfordrer elevene til å finne løsninger for bruk av ny teknologi, legger Nyre til.
Både Lars Nyre og stipendiat ved avdeling for mediefag i Volda, Rebecca Nedregotten Strand, har opplevd at noen studenter i utgangspunktet er skeptiske til undervisningsmetoden og føler seg frustrerte.
«De er kanskje litt sjokkert i starten og i noen tilfeller vil de mer enn teknologien kan. Da jeg jobbet sammen med masterstudentene på mitt doktorprosjekt måtte jeg ofte si at vi lager en prototype og det ikke må være perfekte. Også har jeg opplevd at det spesielt for journalistikkstudenter er uvant å jobbe med næringsbedrifter», forteller Nedregotten Strand til NOKUT i et intervju om innovasjonspedagogikk.
Studentene ønsker å sette seg inn i teknologien de ønsker å bruke og innser at det tar tid. I emneevalueringen til kurset “web documentary” fra høst 2022 kom det frem at det er viktig å gi studentene nok tid for å overvinne følelsen av manglende ferdigheter og kompetanse.
For Lars Nyre er det viktig å kunne tilby studentene en utdanning som gjør dem til virkelige konkurrenter av folk i Silicon Valley:
«De skal bli handlekraftige og innovative. Vi ønsker å ha kompetente studenter som kan henge med i fremtidens medieverden. De prøver ut løsninger og eksperimenterer med kunstlig intelligens og visse typer mobilapper, VR og AR, droner og roboter. De skal ikke gå inn i bransjen og gjøre det samme som alle før, men jobbe for noe nytt», sier han.
Mange studenter savnet likevel hjelp med å sette seg enda mer inni nye medier:
«Vi lærte litt om alt, men fikk lite dybdekunnskap om hver enkel teknologi», sier Eirik. Noe lignete bekreftet masterstudentene Yan Sun da Teklab snakket med hun.
Yan Sun skryter av utstyret som alle mediestudenter har alltid tilgjengelig. Når hun trenger noe, kan hun bare låne det.
«Men dette fungerer bare når jeg spør det av meg selv. Hvis jeg aldri har brukt det før eller hørt om en ny ting, vil jeg ikke tenke på det i prosjektet mitt. For eksempel VR-briller har jeg bare brukt for å ha det gøy, men jeg vet ikke hvordan jeg lager 360 wide view-videoer», forteller hun.
Kjetil Vaage Øie, emneansvarlig for “web documentary” i høst 2022 forteller i denne sammenhengen at det er viktig å leke seg frem med ny medieteknologi.
– Hvis vi presenterer bestemt teknologi foran klassen, kommer alle til å bruke denne medietypen og nesten ingen tenker utenfor boksen. Studenter har en tendens til å velge det trygge og dette kan bidra til å begrense kreativiteten til studentene i prosjektene deres, sier han.
Han har opplevd at studentprosjektene blir mer innovative hvis studentene ikke blir introdusert til allerede eksisterende bruksmuligheter på kurset, men selv finner de beste løsningene selv.
Sun ønsker seg likevel flere workshops som viser mulige bruksområder for ny medieteknologi. Workshopen i animasjon som alle får i første semester var et sånt eksempel, som hun skryter av.
«Etter kurset visste jeg mer om animasjon, og kan kanskje bruke det jeg har blitt introdusert i i en fremtidig produksjon».
Dette viser at noen studenter har et ønske om å bli introdusert eller bruke sånne typer teknologi også i andre emner. Dekan Kartveit påpeker at intensjonen med MMP er å gi elevene nye ledetråder basert på deres evner, men ikke å formidle grunnleggende kunnskap om alle medieteknologier – det vil bli krevende.
«Studentene som blir tatt opp på Master in Media Practice starter med flere forskjellige fagligheter og de har følgelig også veldig forskjellige opptakskrav og innlærte ferdigheter innen ulike teknologier når de starter. Studieprogrammet MMP sin studieplan legger ikke opp til at det tilbys grunnleggende opplæring i hverken grunnleggende, «nye» eller avanserte teknologier i de emnene som inngår i graden. Men studieplanen legger opp til et valgsemester (semester 2) der studentene har mulighet for å velge å arbeide med ulike fortellerformer, innhold og teknologier som for eksempel WebDoc og Design Strategies and Concepts», forteller hun.
Hvert 6. år blir alle studieprogram i Volda grundig evaluert som en del av kvalitetssystemet til Høgskulen i Volda. I 2023 er det MMP sin tur. Mastergraden vurderes blant annet med tanke på faglig relevans, hvor nye teknologier spiller en viktig rolle.
Dette er noe som ennå ikke blir tatt opp og målt av studiebarometeret som NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) gjennomfører. Den årlige undersøkelsen blant alle universitetsstudenter bruker flere kriterier for å vise hvor fornøyde de er med studiene.
Noen av disse spørsmålene handler om digitale verktøy, men fokuserer gjerne på konkrete verktøy som læringsplattform og om man bruker quizzer, kahoot og google drive. Den spør også om man simulerer en praksissituasjon. Det studiebarometeret ikke spør om er eksponering til fremvoksende teknologier, nye medier eller utrykksformer.
Odd Helge Mjellem Tonheim, påtroppende rektor og leder for utdanningsutvalget håper at bruken av nye teknologi for et fremtidig arbeidsmarked også evalueres når masterprogrammet skal evalueres.
Kate Kartveit lytter til studentenes tilbakemeldinger og er glad for hvert nytt forslag. «Vi vil gjerne ha studenter som vil lære og som tenker litt ut av boksen. Det er flott å høre at studentene ønsker guiding i og forklaring på hvordan VR/AR/IA og 360- og interaktiv-fortellerteknikk kan benyttes til. Jeg håper at vi får til noen adhoc-opplæringskurs en gang per semester».
MMP-evalueringen innebærer blant annet at en komite bestående av eksterne fagfeller både fra Universitet og Høgskole, representanter fra bransjen og studentrepresentanter vurderer studieprogrammet og dets emner. Kvalitet og yrkesrelevans er hovedfokus, men kanskje blir teknologibruk og eksponering en viktig del av evalueringen for å sikre at programmet står rustet til å utdanne for et fremtidig og skiftende arbeidsmarked?
